Kondis artikkel

"En helt alminnelig legende"

Håvard Nordgård har vært en lidenskapelig karakter i løps- og triatlonmiljøet de siste 30 årene. Hans innflytelse og idrettslige prestasjoner er legendariske. Med sin ydmyke fremtoning og sitt brennende engasjement for både folkehelse og breddeidrett, fremstår 58-åringen likevel som en folkekjær og nokså alminnelig kondisentusiast.

Håvard Nordgård er en velkjent skikkelse på en rekke kondisrelaterte arenaer. Flere kjenner han fra diverse maraton, Birken, Holmenkollstafetten, Ironman og/eller Norseman. Mange har også møtt han på kurs for løpsteknikk, triatlonsamling på Beitostølen, ulike utstyrstester eller som konsulent/veileder på ulike seminarer. Noen har sågar blitt tilbydd Håvards service og "ekstraservice" i sportsbutikk eller på stand for Nike.

Selv føler undertegnede seg privilegert som får møte Håvard i strålende vårsol i Oslo sentrum. Han stiller som alltid i sporty bekledning og veltrimmet figur, og gliser om kapp med sola. Håvard har mange baller i lufta og en nokså fullpakket timeplan. Han er dog den typen som virker å få mer enn 24 timer ut av et døgn, og han tar seg god tid til en lunsj og prat om tykt og tynt.

Tidseffektiv
For enkelte fremstår det kanskje som et paradoks at en person med såpass travel hverdag i alle år har bedrevet tidkrevende idretter som maraton og triatlon. Håvard fant dog tidlig ut at han kunne prestere på et nokså høyt nivå til tross for begrenset tid.

- Grunnen til at jeg begrenset treningen til løping i en lang periode, var nettopp at jeg fant den så tidseffektiv. Løping tar relativt liten tid og kan gjøres over alt. At jeg begynte med maraton var litt tilfeldig. Jeg jobbet på Löplabbet og fikk det for meg at jeg burde løpe en maraton for erfaringens del. Kundeservice var viktig, og det å referere til egne erfaringer ga grunnlag for tillitt. Når jeg først bestemte meg for å løpe en maraton valgte jeg New York City Marathon. For meg ble det en "game changer". Jeg klarte ikke tidsmålet mitt på 2.45, men jeg ble rett og slett overveldet av en enorm glede av å gjennomføre en maraton sammen med likesinnede fra hele verden.

Det som etter planen skulle være én maraton har blitt til elleve i New York, samt små og store maraton rundt om i verden. I voksen alder har han også funnet tid og interesse for triatlon.
- Nå som gutta (de tre sønnene) har flyttet ut, har jeg plutselig masse tid til overs. Da finner jeg også tid til triatlon. At jeg begynte med triatlon i godt voksen alder var en kombinasjon av ønske om å prøve noe nytt, samtidig som jeg kom inn i et godt treningsmiljø hvor jeg har fått mange gode venner.

Finner seg hjemme i idretten

Som Håvard i alle år har vært viktig for idretten, har idretten også vært svært viktig for han. Mens han i skrivende stund kan sies å kombinere flere utholdenhetsidretter i form av triatlon, har han tidligere periodevis vært innom de fleste idretter.
- Jeg har alltid drevet med et eller annet innen idretten. Helt siden jeg var liten, og gikk langrenn og sparket fotball, fant jeg meg hjemme i idretten. Frem til gymnaset var det primært langrenn, orientering og terrengløp. På gymnaset volleyball og i studietiden telemarkskjøring. Så ble det terrengsykling og langdistanseløping med fokus på maraton i mange år. Etter fylte 50 har det vært triatlon som har trigget meg mest.

Håvard er en reflektert og velbegrunnet type. Likevel var det absolutt ingen selvfølge at han skulle være så aktiv og drive idrett på såpass høyt nivå i slutten av 50-årene.
- Da jeg var i 30-årene sa jeg til vennene mine at de skulle slå meg i hodet med noe hardt om jeg holdt på med dette når jeg ble 40. Nå er jeg 58 og ser gjerne at jeg driver med Ironman til jeg er 70. Hvorfor ikke?

Pioner for strukturert trening i senioralder

I dag er mange svært aktive og trener regelmessig også opp i aldersklassene. Håvards tankegang er likevel et nokså sjeldent eksempel. Det å gå opp nye veier og være en foregangsmann er noe som kler Håvards personlighet.
- Det å tenke trening når du nærmer deg 60 er egentlig et pionerområde. Går vi tilbake i tid var man veteran som 35-åring. Jeg synes det er interessant å teste ut treningsmetoder og se om det er de samme fysiologiske faktorene som spiller inn som da man var yngre.
Han kjenner fremdeles en enorm idrettsglede, og får nesten ikke løpt nok. Men for å nyte følelsen av å være i form og utøve daglig trening, erkjenner han viktigheten av måtehold og fokus på restitusjonstiltak.
- Det er ingen tvil om at restitusjon er viktigere enn noen gang. Man absorberer ikke treningen som før og må være mye lurere i form av å ikke overbelaste kroppen, samt å restituere mellom kvalitetsøktene. Man kan heller ikke ha like mange kvalitetsøkter som tidligere.

Måtehold og prioritering

Dette tenkesettet har Håvard god rutine med. Faktisk er hans rekke med maratonløp mellom 2:30 og 2:34 basert på relativt edruelige +/- 70 kilometer i uken. Det setter store krav til kvaliteten på nøkkeløktene.
- På en tidspunkt løp jeg 80-90 kilometer i uka, men utrolig sjeldent noe mer enn det. Jeg har alltid ønsket å springe mer. Alltid! Men jeg kjente tidlig at jeg ikke maktet å absorbere noe mer. Det er jeg ikke bygd for. Det meste jeg har løpt er 152 kilometer før en maraton i München. Da var jeg pill råtten.
Dette indikerer at det er to veier til målet: Enten må du treffe veldig(!) godt med kvalitetstreningen, eller så kan du løpe mange kilometer. Å løpe mye er naturligvis den safeste veien. At Håvard logget 80-90 kilometer i uka og løp 2:38 på maraton som 47-åring, viser at man kan oppnå nokså mye med relativt lite.

Et begrenset antall treningstimer legger videre forutsetningene for hvordan Håvard nå som triatlet prioriterer svømming, sykling og løping.
- Jeg burde ha brukt mer tid på svømming, men sykler og løper mest. Jeg svømmer én til to ganger i uka gjennom vinteren, og det er nok til å opprettholde mitt nivå. For å bli en bedre svømmer måtte jeg ha svømt mye mer, noe som hadde gått ut over tiden til løp og sykkel.

Han utdyper med en overveid begrunnelse.

- Sykkeldelen er den desidert lengste i en triatlon, både i kilometer og tid. Den får store utslag tidsmessig hvis løypa er tøff. Med gode bein kan man ta mange plasser, og i VM 70,3 i Sør-Afrika i fjor syklet jeg meg opp 89 plasser. Det sier selvfølgelig mest om hvor svak jeg er på svømmingen, men jeg velger likevel å bruke tiden på sykkel og løp. Svømming krever mye tid i bassenget for kanskje å oppnå ett til to minutters fremgang på 1900 meter. Jeg vekter løpingen som den viktigste. Er man i god løpeform, er det positivt for syklingen også. Jeg har lyst til å løpe hver dag, men jeg må begrense løpingen for å opprettholde overskudd og energi til kvalitetsøktene. I min alder er det ikke den som trener mest, men lurest som ofte får best resultat. Det å være lur i denne sammenhengen er å lytte til kroppen og trene med overskudd, og alltid spørre seg hvorfor du gjennomfører dagens trening, og hvordan dagens trening påvirker morgendagens trening.

En karriere innen sportsbransjen
Håvards engasjement for idretten har også preget både utdanning og yrkesvei.
- Jeg utdannet meg med en bachelorgrad innen idrett og ble så nysgjerrig på hvordan man kunne forbedre seg fysisk at jeg også tok en bachelorgrad i biologi. Indirekte har jeg også jobbet med idrett ved å starte Löplabbet i sin tid, og deretter vært virksom i Nike i mange år.

Eksakt hvordan han endte opp med denne karriereveien er en artig historie - preget av tilfeldigheter og finurligheter. På sine yngre dager jobbet han "litt her og litt der". En dag han satt og leste Aftenposten kom han over en annonse der Löplabbet søkte daglig leder og butikksjef. De hadde drevet tre år i Stockholm og skulle nå åpne i Pilestredet.

- Jeg har alltid vært interessert i løping og sko, så jeg klipte ut annonsen, men glemte det litt - for jeg drev med mye rart på én gang. Så fant jeg igjen annonsen og så at fristen for å søke hadde gått ut. Jeg tok likevel en telefon og kom inn på et intervju. Jeg hadde aldri stått i butikk og hadde heller ingen vekttall i økonomi, men av én eller annen grunn fikk jeg jobben. Jeg var nok litt tøff i trynet i den telefonen, sier han og ler.

Dette ble starten på en eventyrlig karriere innen sportsbransjen. Håvard styrte skuta i Pilestredet alene i ni måneder - med unntak av en halvtimes lunsjavvikling.

- Da gikk jeg alltid over på Bondeheimen og spiste suppe eller salat og litt brød, for å få en sårt trengt halvtimes pause. Det smalt fra dag én altså; det var helsides annonse i Aftenposten, VG og Dagbladet. Ingrid Kristiansen og Grete Waitz var der på åpningen - ja, stort sett alle "kjendiser" innenfor friidrettsmiljøet var til stede. Det var fullt trøkk. Det var utrolig(!) artig, men samtidig kjente jeg belastningen og tenkte jeg måtte være føre var.

Toppidrettsmentalitet som selger i sportsbutikken

På lørdagene, da det var mest trøkk, fikk Håvard hjelp av et par andre. De jobbet som en gjeng toppidrettsutøvere før konkurranse. Vi hadde ferdig skrellede bananer og blandet sportsdrikk, og servet tre kunder av gangen. For å være "sharp" handlet det om å tenke som en toppidrettsutøver.

Butikkonseptet var særegent og svært eksklusivt på den tiden. Det gikk gjetord om at Nordgård og co. ga utmerket service og delte med sin enorme løpserfaring. Vi mer eller mindre tvang folk på tredemølla. Du skulle ikke gå ut av butikken før du hadde testet den - det var mer eller mindre konseptet fra dag én. Det innebar at vi først måtte lære veldig mange å løpe på tredemølle, for det var ikke samme tilgang og bruk av tredemøller som i dag. Mange var veldig skeptiske til det, men følte nok samtidig at de fikk service av en annen verden. Vi var genuint opptatt av service og det vi kalte ekstraservice: Tips om trening, skadeforebygging og erfaring med maraton.

Gjetordene om Håvard var ikke uberettiget. Håvard viste et enormt engasjement og toppidrettsmentalitet for alt han drev med. Mitt banale utgangspunkt da jeg startet i Löplabbet var å bli den personen i Norge som var best på og kunne mest om løpesko. På den tiden var Runner's World "Bibelen". Jeg leste alt jeg kom over og spesialiserte meg innenfor et snevert felt det var interesse for. Det dannet en karriere.

Gleden i den daglige treningen

På spørsmål om Håvard vill gjort noe annerledes om han hadde fått muligheten, er han nokså tydelig. Han ville ikke prioritert treningen i større grad for å oppnå enda bedre tider eller sluttplasseringer. Treningsgleden trumfer et gitt resultat.

- For meg har gleden ved å trene vært viktigere enn resultater. Kombinasjonen av å trene og konkurrere, og samtidig ha et normalt familieliv - ta seg en fest og ha det moro - har vært nøkkelen til at motivasjonen er like stor i dag som for 30 år siden. Jeg beundrer de som går 100 % inn for å oppnå et mål, men ser at enkelte som går "all in" i forbindelse med Norseman, i verste fall slutter å trene i ettertid eller må bruke lang tid for å finne tilbake treningsgleden. Nøkkelen for meg ligger i å finne gleden i den daglige treningen, ikke å tvinge meg til og trene for å oppnå et gitt resultat.

Eventyret Ironman i Nice 2016

Jeg vet allerede svaret før jeg spør Håvard om hans beste og mest intense idrettsminne. Jeg har oppriktig gledet meg til at han skal fortelle sin versjon av Ironman i Nice i 2016. Håvard dro ned med målsetning om å kvalifisere seg for VM på Hawaii, og endte opp med å vinne 55års-klassen, etter å ha parkert en tidligere profesjonell på den avsluttende maratondistansen. Resultatet er åpenbart en milepæl i seg selv, men følelsen underveis er verdt å trene utallige timer for - ja, leve et helt liv for, vil mange mene.

- Det var en god følelse å kvalifisere seg til VM. Enda bedre var det å kjenne hvor godt løpingen fungerte etter svømming og 18 mil sykling i fjellene. Det jeg sitter igjen med er hvor godt jeg traff på formen. Det er ikke så ofte man kan si til seg selv at i dag makset jeg og traff optimalt med formen. I den grad man kan si man cruiset gjennom en Ironman, så var det da.

Etter å ha ligget relativt langt bak etter svømmingen, passerte Håvard utallige utøvere under syklingen. Før den avsluttende maratonløpingen lå han likevel ti minutter bak tet. Utøveren som ledet var heller ingen hvem som helst; han har tidligere gjennomført 30 Ironman under ni timer som profesjonell.

- Det var en real boost å passere klassevinneren fra året før etter 30 km og vite at jeg ledet. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle slå en tidligere "pro". God form er ferskvare, og jeg fikk kjenne på forskjellen fra å være i normalt god form til å være i veldig god form denne dagen. Etter å ha disponert feil og startet for offensivt på maraton i tidligere Ironman-konkurranser, kunne jeg kontrollert løpe på 4:30-fart og inn til 3.09 på maraton. Den følelsen topper alt!

Denne gleden preger også Håvards hverdag. Han elsker følelsen av å være i god form og stadig gjennomføre gode økter. Gleden ved å trene og konkurrere i en alder av 58 år er den samme som for 20-30 år siden.

- Jeg er ikke noe mindre gira når jeg står på startstreken - kjenner på nervøsiteten, adrenalinet, konkurranseinstinktet - det er veldig godt å kjenne på. Det digger jeg!

Kunnskap og erfaring

Håvard er en reflektert type, som viser stor interesse for hva andre har å fortelle. Er du riktig heldig får du han også til å dele av sin erfaring - både livsvisdom og treningsteori. Gjennom en lang karriere har han lært en god del om hva slags trening som fungerer i det lange løp, og hva som hovedsakelig er trender som kommer og går.

- Det er det fine med å ha vært med så lenge. Man får også erfart og dokumentert hva som fungerer godt. Jeg sier ikke at det ikke kan komme nye treningsmetoder som viser seg å være enda bedre i fremtiden. Likevel stiller jeg meg undrende til de som ønsker å utvikle seg innen langdistanseidrett og ikke forholder seg til det Olympiatoppen og kapasiteter som Leif Inge Tjelta, Eystein Enoksen og Espen Tønnesen predikerer. Langt på vei er det de samme prinsippene som Johan Kaggestad trente Ingrid Kristiansen etter for 30 år siden. Hun hadde verdensrekordene på alle distanser fra 5000 meter til maraton.

Han eksemplifiserer med velkjente begrep som "4x4" (eller "norske intervaller", som de gjerne kaller det i Sverige) og "HIIT" (High-Intensity Interval Training). Resonnementet er velbegrunnet.

- Etter mange år hvor media har fokusert ensidig på 4x4-intervaller, er det superkorte intervaller som er trendy. Man blir garantert i bedre form av korte intervaller, men hvis man har som mål å løpe bedre på halvmaraton og maraton er det bortkastet tid. Det finnes dessverre ingen snarveier til å bli god i langdistanseløping. Ser vi på alle som har gode tider på halv- og helmaraton, uansett alder, så løpes det mange kilometer i løpet av en uke, samt én til flere lange intervaller. Når jeg spør hvorfor det løpes korte intervaller, er svaret ofte et ønske om å bli raskere. Da svarer jeg litt flåsete at det hjelper ikke å ha en god spurt, hvis alle de andre er i mål. Det er gjennomsnittsfarten som teller, og da må man trene for å løfte anaerob terskel og muskulær utholdenhet. Det fine med denne treningen er at det meste av tiden brukes i sone 1, lav sone 2 og de lange intervalldragene bør ligge under treskel. Det samme gjelder for både løp og sykkel.

Nike Vaporfly 4%

Som undertegnede er Håvard en utstyrsnerd. Det faller helt naturlig å snakke om egenerfaringer med løpesko, samt nye trender og mer vitenskapelig anliggender. Jeg har selv vært med på en rekke kurs om Nike-sko i Håvards regi. Det er naturligvis Vaporfly 4% som har gjort størst inntrykk og vært mest omtalt. "4%" ble over natten et begrep i løpemiljøer over hele verden i mai 2017. Anledningen var Nikes sagnomsuste Breaking2-prosjekt på Monza-banen i Milano. Til tross for at ingen andre løpesko noensinne har vært i nærheten av tilsvarende omtale, mener Håvard det er upassende å kalle skoen en "hype".

- For det første liker jeg ikke uttrykket hype om Vaporfly 4%. For meg er en hype noe som er hauset opp uten virkelig grunnlag. Når det gjelder Vaporfly 4% er det ingen tvil om at skoen er en "game changer". Utallige tester og rekorder beviser at man sparer energi ved å løpe med skoen. Det er uomtvistelige fakta. Med min bakgrunn fra fysiologi er jeg veldig opptatt av at man skal kunne dokumentere en effekt det refereres til, så det er fantastisk artig! Det store spørsmålet er om skoen skulle vært forbudt å bruke i og med at den gir en fordel for de som er sponset av Nike. Til det har jeg slått meg til ro med at skoen er designet innenfor reglene satt av det internasjonale friidrettsforbundet, og andre merker vil komme med modeller som har de samme egenskapene etter hvert. Det har alltid vært et kappløp på utstyrsfronten.

Løpsbølgen viktig for folkehelsen

Men det er ikke bare på løpeskofronten vi kondisentusiaster går en lys tid i vente. I følge Håvard er løpsbølgen sterkere og mer varig enn på 1980-tallet.

- Løpsbølgen er definitivt sterkere i form av at flere løper. Den brer seg til stadig nye steder i verden og det er flere jenter som løper.

Han forklarer at det i hovedsak er to type løpere.

- Den første er løperen som trener for å bli raskere på en gitt distanse, som er målbevisst og selv definerer seg som en løper. Den andre, som også vokser raskest, er løperen som løper for moro og det sosiale. Denne løperen definerer seg ikke som en løper og er ikke opptatt av tider, men føler seg tiltrukket av en sosial setting og å ha det gøy.

Nøkkelen til varig treningsmotivasjon

Håvard forteller at han aldri har slitt med motivasjonen. I tråd med nevnte mantra bruker han løping som "mentalhygiene". At treningen har blitt en langvarig vane tilskriver han tilhørigheten til et godt miljø.

- Vi er en veldig fin gjeng som har et litt ironisk forhold til triatlon og derfor kalles "Ironingman". Vi møtes hver lørdag kl. 08:00 og svømmer gjennom hele vinteren i Berger Svømmehall, eller rundt Kalvøya når isen har gått. Det er en eventyrlig herlig gjeng med ulike ambisjoner. Det har betydd enormt mye for meg i voksen alder å ha gode venner med samme interesse.

På treningen med denne gjengen er det sosiale i fokus. Håvard forteller at de kan være rundt 20 personer som etter øktene setter seg ned med en kopp kaffe og full service fra Berger Svømmehall i Bærum. Selv om Håvard også digger en tøff intervalløkt, er dette den åpenbare favorittøkta. Det å inkludere det sosiale aspektet i en i utgangspunktet relativt egoistisk treningsform, fremstår som en logisk slutning for å gjøre helsegunstig aktivitet til langvarig vane. Slik har Håvard også blitt en folkekjær og nokså alminnelig legende i miljøet.

7 kjappe:

1. Beskriv deg selv med tre ord? Tre ord blir litt mange for en Trønder, men utholdende, ryddig og pliktoppfyllende håper jeg de som kjenner meg kan enes om.

2. Livsmotto? Har ikke et motto direkte, men med alderen har jeg funnet ut at det er lurt å bruke tiden på det som gir energi og ikke det som tar energi.

3. Forbilde? Jeg hadde Lance Armstrong en gang i tiden. Kombinasjonen tidligere kreftpassient og en av tidenes idrettsutøvere var enormt fasinerende. Nå står han igjen som tidligere kreftpassient og drittsekk.

4. Styrker og svakheter som idrettsutøver? God utholdenhet etter mange år med trening er nok min styrke. Hurtighet eksisterer ikke lenger og evnen til å tilegne seg ny teknikk sliter jeg med.

5. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i? Elvepadling.

6. Anbefalt litteratur/film? Sist leste bok var Zoo Europa av Gert Nygårdshaug, men vil ikke anbefale den. Da vil jeg anbefale Mengele Zoo av samme forfatter og nest siste leste bok; Søsterklokkene av Ivar Mytting. Alle har nok sett favorittfilmen min Forest Gump, men ikke alle har fått med seg Babylon Berlin på nrk.no.

7. Hva ville du endret hvis du ble diktator i Norge for en dag? Sparket ut alle politikere fra Stortinget og bedt de komme tilbake med en plan for å løse klima utfordringene uten å ta hensyn til gjenvalg.

Skriv inn tekst her